Marie, 59, om å leve med urinlekkasje

«Som om overgangsalderen ikke var ille nok»

Maries historie

«Å være i overgangsalderen var ille nok, men da jeg plutselig tisset på meg uten forvarsel var det et mareritt. 
 
Jeg prøvde å drikke mindre, men dette førte til dehydrering og hodepine. Deretter kuttet jeg ut alle turer over ti minutter, og det førte til at jeg følte meg isolert. 
 
Det var i tjueårene, etter at det første barnet mitt ble født, at jeg noen ganger tisset litt når jeg nøs. Jeg lagde meg et provisorisk bind av toalettpapir, og prøvde å ikke tenke på det – helt til det skjedde igjen. 
 
Jeg hadde hørt at barnefødsel kunne forårsake «urinlekkasje». Musklene blir strukket og svake, men kunne trenes tilbake til full styrke. Så på det tidspunktet begynte jeg en rutine på toalettet med å tisse og stoppe opp gjentatte ganger, og jeg gjorde også knipeøvelser. I noen måneder brukte jeg et vanlig sanitærbind som jeg skiftet rundt fire ganger om dagen. Det var dyrt, men til slutt fikk jeg tilbake kontrollen.
 
Tre tiår senere, da jeg var i overgangsalderen, kom problemet tilbake. Denne gangen hjalp ikke hjemmelagde løsninger, og selv sanitærbind var ikke nok.
 
Jeg prøvde å drikke mindre, men jeg ble dehydrert og hodepinen kom tilbake. Siden jeg var redd for uhell, sluttet jeg med å besøke venner i helgene og spise middag ute, noe som førte til at jeg følte meg isolert. Å ha med meg undertøysskift, våtservietter, sanitærbind, luftfrisker, klesspray og deodorant, og alltid bruke mørke, posete klær gjorde at jeg følte at jeg var på campingtur når jeg faktisk bare skulle spise lunsj med venner.
 
Etter 35 års ekteskap begynte jeg til og med å sove på gjesterommet! Til slutt gikk jeg til legen. 
 
Hun forklarte hvordan overgangsalderen kan bringe med seg , og at det finnes spesielle bind utformet for urin som er lekkasjesikre og luktsikre. Første gangen jeg kjøpte dem var jeg skeptisk siden maxibindene jeg hadde brukt ikke fungerte, og disse var enda mindre. Men de fungerer faktisk, og jeg føler meg mye tryggere.
 
Jeg ville selvfølgelig helst ikke hatt urinlekkasje i utgangspunktet, men i det minste trenger jeg nå bare å bekymre meg om hetetoktene, og ikke pinlige lekkasjer.»