ORDBOK

Ord og terminologi for inkontinens.

Bekkenbunnsmuskulatur

Bekkenbunnsmuskulaturen (eller bekkenmuskler) er en muskelgruppe som ligger innvendig i bekkenet, og former et gulv mellom beina. De ligger mellom skambenet (foran) og bunnen av ryggraden (bak). Hvis disse musklene svekkes, kan det føre til problemer som urininkontinens, og hvis muskelen i analåpningen er berørt, fekal inkontinens.

Blæresvakhet

Blæresvakhet er et begrep som ofte benyttes om inkontinens, og refererer til alle former for ufrivillig tap av urin. Selv om det ofte brukes, er ikke begrepet blæresvakhet medisinsk korrekt siden årsaken til lekkasje ikke er relatert til svak blære, men heller det som kalles nedre urinveissymptomer (LUTS).

Drypp etter miksjon

Drypp etter miksjon er når blæren ikke tømmes fullstendig og fortsetter å lekke etter vannlating. Dette er også vanlig med forstørret prostata eller svak bekkenbunnsmuskulatur.

Etterdrypp

Dette er når et par dråper urin lekker etter at du har vært på toalettet, selv om du har «ventet og ristet». Det finnes to typer etterdrypp: drypp etter miksjon og avsluttende drypp. Etterdrypp skjer når blæren ikke tømmes fullstendig ved vannlating. I stedet samles urinen i urinrøret fra blæren.

Inkontinens

Inkontinens defineres som ufrivillig tap av urin.

Inkontinensbehandling

Det finnes mange typer anbefalt inkontinensbehandling. Én type behandling er livsstilsintervensjoner, som blæretrening eller øvelser for bekkenbunnsmusklene som styrker bekkenbunnsmuskulaturen. Å endre væskeinntak og tømmemønster eller vekttap kan også ofte hjelpe. Andre typer behandling inkluderer medisinering (eller gjennomgang av medisinering), hjelpemidler mot inkontinens eller kirurgi. Kirurgi er bare anbefalt etter en grundig evaluering og etter at mindre invasive behandlingsmåter har feilet. Det anbefales alltid å foreta en grundig gjennomgang for å finne den nøyaktige årsaken til inkontinens. En person som vurderer kirurgi må være klar over de potensielle risikoer i tillegg til de forventede fordeler av en slik prosedyre, som med all kirurgisk intervensjon. Hjelpemidler mot inkontinens i form av absorberende inkontinensprodukter bør brukes mens andre behandlingsmåter følges, som livsstilsintervensjoner eller medisinering. Hjelpemidler mot inkontinens bør også brukes når andre behandlinger har feilet.

Miksjon

Det å urinere (tømming eller vannlating).

Overaktiv blære

En overaktiv blære er en symptomdefinert tilstand som kjennetegnes av en akutt trang til vannlating, med eller uten inkontinens, normalt med økt hyppighet dag og natt.

Overløps-inkontinens

Hvis du har en konstant eller periodevis urinstrøm, kan det hende du har overløps-inkontinens. Det forårsakes normalt av at noe sperrer for urinstrømmen, som så gjør at blæren flommer over og lekker.

Prostata

En kjertel hos menn, som ligger i blærens nederste del. Prostata produserer et sekret ved ejakulasjon. Hos eldre menn begynner kjertelen ofte å vokse seg større og kan sperre for urinrøret. Et symptom på dette er dårligere kraft i urinstrålen, også kjent som problemer med å tømme blæren eller ufullstendig tømming av blæren.

Stress-inkontinens

Stress-inkontinens refererer til ufrivillig tap av urin ved fysiske anstrengelser eller ved nysing eller hosting. Lukkemuskelen eller bekkenbunnsmuskulaturen og sener som støtter blæren er for svake til å holde tilbake urinen.

Urge-inkontinens

Urge-inkontinens er den vanligste årsaken for urinlekkasje hos menn. Urge-inkontinens er når du opplever en akutt trang til vannlating, men ikke klarer å holde deg til du når et toalett. Du må kanskje late vannet mer enn 4 til 8 ganger per dag, i tillegg til flere ganger per natt. Dette er ofte knyttet til forstørret prostata eller en ettervirkning av prostatakirurgi.