Intervju: Fremtiden for tilkoblet pleie med Axel Nordberg, PhD

Essitys IQ Solutions-avdeling har i oppgave å innovere digitale løsninger for inkontinens. Axel Nordberg er leder for denne avdelingen – en ingeniør med doktorgrad i medisinske materialer fra KTH og bakgrunn som administrasjonskonsulent og entreprenør innen helseomsorg. Vi traff Axel i Stockholm, der han bor med sin kone og tre barn, for å finne ut hva fremtiden bil bringe for eldreomsorg, og hvordan TENA forbereder seg på å møte utfordringene ved samfunnsmessig aldring.

Vi vet at innen 2050 vil det være nesten en milliard flere mennesker over 65 år enn det er i dag! Allerede nå har vi over 400 millioner inkontinente personer i verden, og vi vet at utbredelsen av inkontinens øker med alder. Så dette legger virkelig press på systemet. 

Det vi ser kommer til å skje med disse trendene er et skifte til hjemmeomsorg, og det betyr et skifte til uskolerte omsorgspersoner – i bunn og grunn slektninger som gjør jobben. De trenger støtte. Og når vi spør dem, er det akkurat det de forteller oss. 

Det andre som skjer er at hvis vi har et skifte til hjemmeomsorg har vi også flere ressurskrevende tilfeller på institusjoner. Fordi der har du faglært personell, men de har en annen type arbeidsbelastning.

Hvis vi ser på hvordan pandemien har påvirket trendene, ser vi ikke nye trender som dukker opp. Det vi ser er at de pågående trendene ofte i stor grad øker raskere som følge av covid-19. 

Ta eksempelet med slektningen som må ta seg av pleien. Vedkommende skal pleie noen de er glad i, og bare det er tøft i seg selv. Og så, på toppen av dette, bør de egentlig ikke fysisk treffe den personen, eller de bør i det minste holde god avstand. Så kravene har økt, og trendene har økt. Hvordan bevarer du verdigheten, og hvordan bevarer du medmenneskeligheten i omsorgen når dette skjer? Derfor har vi her hos TENA tenkt på nytt, og sett for oss en ny måte vi kan levere tjenestene våre på.

Digitale løsninger er allerede en del av helseomsorgen i dag. Ta blodsukkermålinger. Det som har skjedd nå er at du kontinuerlig kan overvåke blodsukkeret og så handle på en oppadgående eller nedadgående trend. Dette muliggjør preventive tiltak og gir også bedre effekt av omsorgen. 

Jeg mener vi må se nærmere på forebygging i større grad enn vi har gjort tidligere. I tillegg må vi også tenke mer på velvære, som åpenbart kommer først. Hvis vi på et tidlig stadium kan være smartere og sikre folks velvære, kommer vi til spare mye arbeid innen behandling.

Det er så mange interessante eksempler. Vi ser det med føflekkreft der pasienten kan få hjelp ved å ta et bilde av en føflekk og spørre helsepersonell om den ser grei ut eller om den må sjekkes nærmere. Dette gjør at man ikke alltid trenger å dra til fastlegen, og man får raskere svar.

Jeg må få sagt dette: Vi bør omfavne det å bli eldre. Jeg synes det er så mye i samfunnet om at vi burde forebygge aldring, men jeg vil gjerne snu det rundt og si at det er flott å kunne bli eldre. Det er flott. La oss omfavne det. Hvordan vi kan støtte denne aldringen, ville være et riktigere spørsmål. 

La oss ta et eksempel med beboere på sykehjem. Mange steder i verden i dag fungerer slik at personalet regelmessig sjekker beboernes absorberende produkter og skifter dem etter behov. Dette tar tid, og det er inngripende i verdigheten til beboerne. Hvis vi drar dette eksempelet til omsorgsgivende slektninger, står de plutselig i en situasjon der de gjør dette med en de er glad i. Hvis vi kan støtte dem i å ha mer verdighet i oppgaven, er det til stor hjelp for dem.

«Når vi tar tak i disse utfordringene må vi tenke på helheten av omsorg. I vår verden betyr dette i første rekke velvære. Så kommer forebygging, vurdering, behandling, levering av omsorg og deretter dataovervåking eller oppfølging. 

For en seniorforbruker som er selvstendig og bor hjemme, kan velvære være svært viktig. Hvis du er beboer på et sykehjem er velvære kanskje ikke det aller viktigste, men forebygging og vurdering er svært viktig.

Løsningen vår TENA Identifi™ er et godt eksempel på helhetlig tenking rundt omsorg. Det er et absorberende produkt, med innebyggede sensorer, som beboeren på et sykehjem bruker i 72 timer. Etter denne perioden får personalet en rapport som er individuell for den spesifikke beboeren. Og det er det som er poenget, fordi dette lar sykehjemmet individuelt sette opp en pleieplan for denne beboeren. 

Det direkte resultatet er at det vil bli mer individualisert pleie, de rette produktene vil bli brukt, og du kan også sette opp en tidsplan med toalettbesøk til riktig tid. 

Og så har vi TENA SmartCare™ Skiftindikator, som er en sensor som du setter på utsiden av et absorberende produkt. Den sender et signal om fuktnivået til et dashboard og en smarttelefon, og så vil appen fortelle deg når du skal vurdere å skifte, og når du ikke trenger å gjøre det. 

Det er mer som et utvalg av løsninger. Vi har TENA SmartCare™ for omsorgsgivende slektninger i en hjemmeomsorgssetting, og vi har TENA SmartCare™ for institusjoner – for helsepersonell. De bruker samme plattform, men de har forskjellige «frontender». Du har ofte flere omsorgsgivende slektninger som bytter på å ta vare på én de er glad i. Men i en institusjonssetting er det nærmest motsatt: Du har mange beboere og vanligvis færre omsorgsgivere, så vi må vise informasjonen på en annen måte. Behovene deres er også forskjellige.

Som en start bidrar det til å planlegge omsorgen på en bedre måte. Det kan for eksempel bidra til at en beboer har kortere tid med et produkt som nærmer seg metning. Men det kan også gi personalet råd som: «Du trenger ikke løpe hit og gjøre dette nå, beboeren har det bra.» 

Det er det første steget. Men, igjen, når vi ser fremover i tid: Hva om vi kunne støtte opp med anbefalinger om når det er sannsynlig å få et vellykket toalettbesøk? Og hva ville skje om du drar dette enda lenger og bruker kunstig intelligens? Igjen, det er ikke snakk om å erstatte omsorgsgiveren, men å gi dem fordelen av slike anbefalinger. Du kan faktisk påvirke 80 % av beboere på et sykehjem som lider av inkontinens, pluss personalet, med anbefalinger som sparer tid og forbedrer resultat.

Hos TENA holder vi på å utvikle en blæresensor som pasienten kan ha på, og den forbygger godt. Ideen rundt en bærbar blæresensor er at vi måler, ikke fukten i et produkt, men mengden urin i blæren. Og for noen indikasjoner – ryggmargsskader og andre indikasjoner på inkontinens – kan vi faktisk se når de må gå på toalettet før de bruker et produkt.

Jeg tror at disse løsningene har stort potensial til å redusere karbonfotavtrykket ved å bruke de optimale produktene på det optimale tidspunktet, og i enkelte tilfeller til og med redusere behovet for et absorberende produkt. For eksempel med den bærbare blæresensoren vi utvikler.

Det vil bli mer viktig med forebygging. Det vil bli viktigere å opprettholde velvære. Jeg tror også at det vil bli en større grad av nyskaping i fellesskap. Hvis vi går flere år tilbake, leverte et selskap en løsning fra A til B. Men nå ser vi at det er mer som et økosystem, eller et nettverk, der kunden er en del av det. Det øker relevansen. 

Vi vet at inkontinens er en stor utfordring for omsorgsgivende slektninger og helsepersonell, men de må også håndtere demens, ernæring osv. Så spørsmålet for oss er hvor vi har disse partnerskapene og hvordan vi kan være den relevante partneren for kundene og forbrukerne våre.