Vi har som mål å være bærekraftig i alt vi gjør. Bærekraftighet defineres som ”En utvikling som møter dagens behov, uten å gå utover kommende generasjoners evne til å møte sine behov”. Ref - Brundtlandrapporten “Vår felles fremtid” (1987)
SCA har som mål å skape verdi for selskapets eiere, øke levestandarden og livskvaliteten blant sine ansatte og på annen måte bidra økonomisk, miljømessig og sosialt blant kunder, leverandører og de land hvor selskapet driver handel. SCA legger stor vekt på bruk av råmateriale som kan fornyes og gjenvinnes. Selskapet bestreber å kunne tilby miljøvennlige produkter og tjenester, som møter kundens krav til funksjonalitet, økonomi, sikkerhet og miljøhensyn. Våre retningslinjer:
Tidene har forandret seg. Vi har gjort fremskritt i måten vi tenker på om våre produkter, og hvordan de produseres. I vurderingen av et produkt er det viktig å tenke på alle de ulike stadiene i produkts livssyklus. Det innebærer at vi samler data fra de første utnyttelsene av naturressurser (olje, kull, skog) og inkluderer alle andre faktorer i produktets livssyklus: produksjon, fremstilling, transport, bruk og avfall. Ved å ta en slik omfattende vurdering, som ofte kalles Livssyklusanalyser, der vi følger produktets levetid ”fra vugge-til-grav”, unngår vi å flytte miljøbyrden fra den ene delen av livssyklusen til den neste.
For å studere et produkts livssyklus benytter vi en metode som kalles Life Cycle Assessment (LCA- analyse), som er bredt akseptert både innen industrien og av myndigheter. ISO standardene 14040 - 14044, fungerer som prinsipper og rammeverk for hvordan man utfører en LCA- analyse.
LCA- analyser har blitt utført på TENAs produkter i over ti år. Tidlig på 90-tallet utviklet vi en intern LCA database og vi utfører nå LCA- analyser på alle nye produkter, som en integrert del av utviklingsprosessen.
Resultatet av alle livssyklusanalyser viser tydelig at den største påkjenningen for miljøet skjer ved utnyttelsen av råmaterialer. Derfor er det viktig at vi bruker materialer i våre produkter på den mest effektive måten, uten å risikere produktenes funksjon, og at vi har en konstant dialog med våre leverandører.
Vi i SCA vurderer våre produkters innvirkning på miljøet ved å bruke Life Cycle Assessment (se over). Det gir et bredere perspektiv på innvirkningen som produktet har på miljøet, og sørger for at vårt utviklingsarbeid er miljøvennlig. Resultatene fra LCA kan brukes i en type miljømerking som kalles Environmental Product Declarations (EPD). Et EPD er et internasjonalt merke basert på den internasjonale standarden ISO 14025. Vi lager også miljøfaktaark for alle produktgrupper, som beskriver produktene og materialene.
Et effektivt logistikksystem er en svært viktig del av vår miljøpolitikk. Vi forsøker hele tiden å utvikle og forbedre det ved å gjøre følgende:
Emballasjen må fungere godt for at produktet skal holdes intakt. Hvis et produkt er skadet og ubrukelig vil energien og innsatsen i produksjonen være bortkastet. I Europa setter ”emballasjediretiver” lovmessige standarder som forpakningen må oppfylle.
I de fleste europeiske land er innsamling og gjenvinning av emballasje produsentens ansvar. Følgelig er det selskapet som anbringer produktet og emballasjen på markedet som er økonomisk ansvarlig for miljøeffektiv gjenvinning. Innsamlingen og gjenvinningen blir vanligvis gjennomført av frivillige organisasjoner, og merkes ved en logo på pakken, eksempelvis Grønt Punkt som SCA er medlem av.
SCA er forpliktet til grønn merking i nesten alle europeiske land. Det betyr at vi finansierer en vesentlig del av emballasjegjenvinningen. Vi sørger også for å imøtekomme EUs direktiver for emballering og gjenvinning av emballasje gjennom vår produktutvikling, våre valg av leverandører og materialer.
Generelt består alle TENAs produkter av følgende materialer: en absorberende kjerne, som er en blanding av luftig papirmasse og superabsorberende polymer eller SAP, et gjennomtrengelig lager og en polyethylene-film eller et pustende barrierelager.
Disse lagene limes sammen og tilsettes ulike anti-lekkasjeegenskaper, lange elastiske tråder samt elastikk i midjen. Det finnes også ulike måter å feste produktene, enten med teip, belte, kroker eller løkker.
Fluff pulpLuftig papirmasse er laget av tre og består av cellulosefiber. Det er en fornybar og biologisk nedbrytbar naturressurs, som vanligvis står for over halvparten av produktets vekt. All papirmasse blekes for å oppnå maksimal absorpsjon, og blekeprosessen er fri for bruk av kloringass (Elementary Chlorine Free = ECF).
Superabsorberende polymer er hvite, små partikler som kan absorbere og holde på store mengder væske. Polymer er i kjemien krysslinket polyacrylat, og produseres fra olje.
Et uvevet lager er et tynt, tekstilaktig materiale som kan ha fine, stive og syntetiske eller naturlige fibre. Det kan produseres på flere måter og i ulike overflate-vekt områder. TENA produserer hovedsaklig to typer av uvevet lag, enten spunbond eller thermobond.
Polyethylen-filmen fungerer som en fuktbarriere i våre hygieneprodukter. I noen av TENAs produkter er polyethylen-filmen laminert med et uvevet lag, for sammen å danne et bakstykke av tekstil.
Klebestoffene som brukes til å lime sammen komponentene heter ”hotmelt”, og er blandinger av ulike polymer og harpiks. Harpiksene vi bruker er helt syntetiske.
De elastiske trådene som brukes i TENAs produkter er enten laget av polyisopren eller av polyurethan. Begge materialene fremstilles av olje og gass. Naturlige gummitråder brukes aldri i TENAs produkter.
Vi har utviklet alle TENAs produkter i henhold til dagens metoder for avfallshåndtering. Hygieneprodukter står for en lav prosentvis andel av totalt avfall, og en separat avfallsbehandling for engangshygieneprodukter er ofte ikke fordelaktig.
Søppelfyllingen er fremdeles det vanligste stedet for håndtering av husholdningssøppel i hele verden. Det medfører potensielle utslipp av drivhusgasser (som karbondioksid og metan), og er en lite ønsket løsning. Fyllingen fører også til bortkastede ressurser, da materialet ikke gjenbrukes. I Europa jobber man nå med lovgiving for å fase ut fyllinger.
Forbrenning og energieffektivitet i brukte produkter er en bedre løsning på søppelproblematikken. 50 % av et produkt er vanligvis laget av luftig papirmasse, som kan brukes i bio-brennstoff. Hvis en slik kilde kan erstatte fossile brennstoff vil det være en stor fordel for miljøet. Våre lekkasjeprodukter inneholder ikke materialer eller kjemikalier som kan forårsake skadelige utslipp.
Vi advarer sterkt mot kompostering av brukte hygieneprodukter fordi det er risiko for spredning av medisinske rester og skadelig biologisk innhold (og ulovlig i enkelte land). Ved industriell kompostering er gjenvinningen av brukte inkontinensprodukter vanskelig. For å fjerne plasten må det installeres maskiner, som øker energibruken. Et alternativ til kompostering er biometanisering. Da produserer metangass, som kan brukes som energikilde.
Innvirkningen på miljøet ved bruk av engangsbleier fremfor tøybleier er stadig oppe til diskusjon. Noen sammenligninger har fokusert spesielt på effekten på avfall. Men påkjenningen som et produkt har på miljøet må ses ut fra dets fullstendige livssyklus: fra bruken av råmaterialer, produksjon, bruk og som avfall. Ved å velge en bleie basert på kun et miljøhensyn (som avfall) ignorerer man de andre viktige faktorene, slik som forurensning av luft og vann, samt energiforbruk.
I 2005 ble det i Storbritannia publisert en LCA-rapport som sammenlignet tøy- og engangsbleiers innvirkningen på miljøet. Funnene viste at det hverken var en vinner eller en taper i forhold til miljøhensynet. Begge deler forårsaker utslipp og bruker en blanding av energi, vann og råmaterialer. Studien konkluderte med at tøybleier bruker mer vann og produserer mer vannbårne utslipp enn engangsbleier, som på sin side genererer mer avfall og forbruker mer råmaterialer.
Fordelen med engangsbleier for både brukere og institusjoner gjør svaret tydligere. Dagens engangsbleier har høyere absorpsjon og tørrere overflate, noe som betyr mindre risiko for utvikling av hudirritasjoner. De bidrar også til mindre lukt og reduserer behovet for tøyvask, som igjen reduserer personalkostnader forbundet med behandling av inkontinens i institusjoner.
Tilbake