Det ser ut til at du befinner deg i <country>

Gå til siden for ditt TENA-marked for lokal informasjon.

Peters historie

Peter forteller hvordan han skjønte at han ikke trengte å slutte med sosiale aktiviteter.
JEG INNSÅ AT JEG MÅTTE GJØRE NOE
Peter , 58

Hva kan jeg si? Jeg har alltid vært en veldig utadvendt fyr som elsker å ha kalenderen full utenfor arbeidstid. Men da jeg skjønte at jeg led av urinlekkasje, trodde jeg at jeg måtte slutte å være sosial.

Det er ikke det at jeg gjør noe spektakulært hver dag, men jeg liker å teste ut nye restauranter eller bare møte vennene mine på puben.

Dessverre var det ikke bare lett å hygge seg i andres selskap når jeg hele tiden tenkte på at jeg kanskje måtte på toalettet snart. Hva hvis toalettet var langt unna eller det var kø når jeg endelig kom meg dit?

Jeg begynte å finne på unnskyldninger for å ikke gå ut hvis det var for langt hjemmefra. Jeg ville ikke kaste bensin på bålet ved å gå ut og drikke, og jeg visste aldri om jeg kunne holde meg til jeg fant et toalett hvis det var for langt unna. Til slutt begynte jeg å drikke mindre vann i løpet av dagen så jeg ikke trengte å late så mye vann, men da fikk jeg bare hodepine.

Jeg innså at problemet mitt med urinlekkasje var en større ubeleilighet enn jeg egentlig ville innrømme. Så skjedde det noe en dag på vei hjem fra jobb. Jeg hadde en rar følelse og kjente at buksene mine ble våte. Heldigvis hadde jeg akkurat kommet meg ut av bilen og var bare få minutter hjemmefra der jeg kunne skifte. Etter det mistet jeg lysten på å sosialisere utenfor hjemmet. Hva hvis det ville skje igjen? Jeg savnet sosialisingen med vennene mine og det å oppleve nye steder.

Hvem kunne jeg snakke med om dette? Det var uaktuelt å snakke med kompisene mine. En venn på jobben? Ikke tale om. Sønnen min har et travelt liv og dette virket ikke alvorlig nok for å plage ham. Jeg visste heller ikke hvordan jeg eventuelt skulle ta det opp.

Men jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Så jeg begynte å søke på Internett. Jeg kom over en side der de snakket om å bruke «beskyttelse» og det virket som om det fantes flere typer beskyttelse man kunne bruke. Jeg hadde ingen anelse! Jeg følte at jeg hadde funnet gull og bestilte noen fra en nettbutikk. Det beste er at det virket!

Nå er jeg mitt gode gamle jeg igjen. Jeg sjekker alltid hvor toalettet er når jeg er på nye steder, og prøver å sitte i nærheten. Jeg bruker også beskyttende undertøy, og har et skift med meg i en bag. Nøkkel er å være føre var. Det beste er at når jeg er der, glemmer jeg at jeg bruker dem. De føles bare som vanlig undertøy og jeg kan fokusere på viktigere ting. Som hva jeg skal drikke til maten.

What are cookies?

Lorem ipsum dolor sit amet lorem ipsum dolor sit amet lorem ipsum dolor sit amet.