Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. · Hva er informasjonskapsler? Jeg samtykker

Om inkontinens

Begrepet inkontinens brukes om både urininkontinens og fekal inkontinens. Årsaken til urininkontinens kan variere avhengig av om den påvirkede personen er mann, kvinne, aldrende eller et barn.

Hva er inkontinens?

Urininkontinens er ufrivillig urinlekkasje. Omfanget av ufrivillig urinlekkasje varierer. I hvert spesifikke tilfelle kan urininkontinens diagnostiseres videre basert på relevante faktorer som type inkontinens, hyppighet og alvorlighetsgrad. Fekal inkontinens, også kjent som avføringsinkontinens, er en tilstand av ufrivillig tap av fast eller løs avføring.

Forskjellige typer urininkontinens

Stress-inkontinens er ufrivillig lekkasje av urin på grunn av økt trykk. Dette presset kan komme fra fysiske anstrengelser eller handlinger som å hoste, nyse eller le. Stress-inkontinens involverer vanligvis små mengder urin, men dette avhenger av hvor full blæren er og hvor høyt trykket er når buktrykket øker.

Stress-inkontinens er som oftest knyttet til svekket bekkenbunnsmuskulatur. Dette betyr at den viktige støtten rundt urinrøret og blæren ikke fungerer som den skal, noe som fører til urinlekkasje når trykket øker.

Dette er den mest vanlige formen for urininkontinens hos kvinner, og det er flere grunner til det. Kvinner har en kortere uretra og en svakere bekkenbunn enn menn. Graviditet og barnefødsel er også en risikofaktor, sammen med arvelighet. Urinrørets støttestrukturer – muskler og bindevev – forringes med tiden, og dette fører til svekkelse av blæren.

Det finnes faktorer som kan forverre denne tilstanden på grunn av at de forårsaker økt buktrykk. Forstoppelse, fedme og kronisk hoste på grunn av astma eller KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er eksempler på faktorer som forårsaker denne typen buktrykk.

Hos menn kan prostatakirurgi være en årsak til stress-inkontinens. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen kan forhindre og ofte helbrede stress-inkontinens.

Overaktiv blære

Overaktiv blære er plutselig trang til vannlating som er vanskelig å utsette, eller ufrivillig lekkasje av urin. Trangen kan komme veldig plutselig. Overaktiv blære forekommer i forskjellige symptomatiske former og nivåer. Den kan for eksempel resultere i små hyppige lekkasjer mellom vannlating, eller en ufrivillig fullstendig tømming av blæren.

Utsatte personer kan oppleve at vannlatingstrangen øker, slik at de trenger å late vannet mer enn de vanlige 4–8 gangene per dag. Dette kan også inkludere én eller flere ganger per natt, også kjent som nykturi. I visse tilfeller kan blæretrening hjelpe deg med å late vannet mindre hyppig. Blæretrening kan også hjelpe deg med å unngå vannlating om natten.

Trang-inkontinens kan oppstå av mange forskjellige årsaker. For eksempel kan det skje hvis det finnes en blæreutløpsobstruksjon, som forstørret prostata eller forstoppelse. Å ha en urinveisinfeksjon eller å drikke for mye vann er andre eksempler. Det er viktig å få en riktig diagnose uansett hva slags type urininkontinens du har for å få riktig behandling.

Blandet urininkontinens

Blandet inkontinens er en kombinasjon av både stress-inkontinens og trang-inkontinens. Denne typen inkontinens har samme symptomer på lekkasje assosiert med både trang og anstrengelser fra for eksempel nys og hoste.

Overløps-inkontinens

Overløps-inkontinens skjer når blæren ikke kan tømmes fullstendig, og gradvis blir fylt med resturin. Dette skjer som oftest i forbindelse med en forstørret prostata som forårsaker blæreutløpsobstruksjon. Obstruksjonen forhindrer blæren fra å tømmes fullstendig og forårsaker urinretensjon. Blæren blir svært utvidet av urin og lukkemekanismen klarer ikke å motstå presset, som dermed forårsaker lekkasje.

En svak og utvidet blæremuskel som ikke klarer å trekke seg sammen er en annen vanlig årsak. Dette kan igjen forårsakes av faktorer som diabetisk sensorisk nevropati, skivebrokk eller spinal stenose.

Vanlige symptomer når man har overløps-inkontinens er drypp, overaktiv blære og blære med lav elastisitet. Det gjør ikke nødvendigvis vondt, men mengden urin som holdes tilbake er gjerne betydelig større enn normal blærekapasitet på 300–600 ml.

Risikofaktorer omfatter visse typer medikamenter, prostataforstørrelse, prolaps og nerveskade.

Nevrologisk blærelidelse

Flere muskler og nerver jobber sammen for å muliggjøre urinkontinens og effektiv kontroll over tømming av blæren. Skade på hjerne, ryggmarg eller nerver som et resultat av trauma eller sykdom kan påvirke måten hjernen og blæren kommuniserer på. Resultatet er en manglende evne til å kontrollere blæren, og som et resultat av dette, manglende evne til å tømme den fullstendig. Urininkontinens kan derfor oppstå under sykdommer som slag, demens, multippel sklerose eller Parkinsons.

Drypp etter miksjon

Drypp etter miksjon er ufrivillig tap av urin øyeblikkelig etter at man er ferdig med å late vannet. For menn skjer dette vanligvis etter at de forlater toalettet, og for kvinner etter at de reiser seg fra toalettet. Dette skjer hvis det er urin igjen i uretra etter vannlating. Problemet er mer vanlig hos menn, men det kan også oppstå hos kvinner som har dårlig muskelstøtte i uretra.

Funksjonell urininkontinens

Dette er manglende evne til å nå toalettet i tide, forårsaket av for eksempel immobilitet, fysiske hindre, nedsatt kognitiv status osv. Faktorer som kan gjøre det vanskelig å nå toalettet i tide kan være redusert mobilitet, nedsatt syn, å ikke forstå hvordan en skal komme seg til toalettet eller å ikke være i stand til å ta av klærne raskt nok før vannlating. Det er viktig å ha en individuell og holistisk tilnærming til kontinensløsninger. Dette betyr at man må vurdere alle medvirkende faktorer, enten de er direkte relatert til personen eller til hans/hennes miljø.